Etter å ha besøkt dette vakre, men fattige landet, er vi helt sikre på at vi må tilbake hit, ikke bare en, men mange ganger.
Vi fikk oppleve vakker natur og en annerledes og spennende kultur, vi fikk møte mennesker som levde i den største nød, vi fikk se hvordan folk levde og arbeidet og vi fikk møte hundrevis av barn som hadde opplevd så grusomme ting at vi knapt kan forstille oss hvor ille de egentlig hadde hatt det.
Vi møtte mennesker som til tross for sin meget enkle livsførsel så veldig glade og harmoniske ut. Menneskene virker tillitsfulle og ser ut til å ha respekt for hverandre og forskjellene som tydelig er der. Både når det gjelder religion og andre kulturelle forskjeller og sosiale forskjeller, ser det ut til at de behandler hverandre med respekt.
Vi kunne i det ene øyeblikket passere det mest falleferdige skuret for så å se at naboen bor i en flott bolig med gjerder rundt, med helt tak, dører og vinduer som kan lukkes og låses, hus med gardiner i vinduene og en ny flott bil i hagen. Mens skurene vi passerer ofte ikke har et helt tak engang.Vi kunne sa at de prøvde å tette dårlige tak med plast, papp og gamle filler. Da det mange steder ofte kommer en skikkelig regnskur i løpet av dagen, så vi at for mange var dette et problem.
Helt vanlig måte å tørke klærne på er å henge dem på buskene eller legge dem på taket som her.
Det kryr av tukk tukk, motorsykler, mopeder og sykler overalt. De lkale bussene er en kapittel for seg, folk kaster seg på i fart og de er så full at noen ofte henger utenpå for å få plass. Det er ikk uvanlig å se en familie på 4 på en skuter. Far kjører med en liten 2 åring på styret, mor sitter bak med en liten baby hengende over armen. Det er få som har hjelmer slik vi er vant til. Tukk tukk brukes som taxi, som familebil og til å frakt ting i. Det finnes også en godel nye biler og mange lastebiler i herlige fargekombinasjoner.
Når du drar nordover og opp i fjellene er det te, te og atter te så langt du kan se. Fascinerende landskap, grønt, frodig og vakkert.
I ulendt og bratt terreng kan du se hundrevis av te plukkere klatre opp og ned skråninger mens de bærere store sekker på ryggen.
Det hvite du ser på bildet er de hvite sekkene arbeiderne har på ryggen, nesten større enn dem selv.
Tebusker vokser tett i tett over alt.
Te er en av øyas største næringskilder. Sri Lanka er en av de landene i verden som produsere mest te.
Vi fikk omvisning på en stor teplantasje. Der arbeidet de ansatte i 8 timer om dagen, de måtte plukke 16 kg te hver dag for å få lønnen som var på 650 rupi om dagen. Det tilsvarer ca. 35 kroner pr dag.
Damen som viste oss omkring fortalte at hun var heldig fordi hun kunne snakke bra engelsk og fikk arbeide som guide. Hun hadde samme lønn som de andre, men litt lettere arbeid. Moren hennes arbeidet fortsatt som teplukker til tross for alderen. Her var det ikke mange jobbene å velge bland, så de var glad for det arbeidet de fikk og fant seg dermed i den alt for lave lønnen. Her var det stor fattigdom.
Vi fikk omvisning rundt på fabrikken og så hvordan de sorterte, tørket og laget te. Dette var en forholdsvis stor fabrikk og det var mange store maskiner som ble drevet ved hjelp av manuell hjelp. Arbeiderne som jobbet her, hadde forferdelige arbeidsforhold. Det var mange farlige oppgaver med maskiner som lett kunne skade dem, mye bråk og støy av maskinene og forferdelig varmt. Vi synes nok også at noen av arbeiderne var vel unge til å arbeide på en slik fabrikk i 8 timer om dagen, Guiden fortalte at støvet som ble igjen etter at te'en var sortert kunne arbeiderne få. Den var ikke god, men det var den teen de hadde, de hadde ikke råd til å kjøpe ordentlig te.
Foruten te er det god grobunn for grønnsaker i fjellene, særlig gulrøtter, purre og salat som vokser villig i små parseller.
I fjellet er temperaturen som en god engelsk sommer året rundt, det er frodig og grønt overalt og tearbeiderne klarer kanskje og dyrke litt grønnsaker den ene dagen i uken de har fri fra jobb.
I både i byene og i fjellet går det kuer rundt omkring. I fjellet så vi også endel hester som så ut til å gå vilt omkring.
Løs hunder finnes over hele øya, men de virker fredelige og harmløse. Vi så ikke noen som virket sinte eller var i slagsmål til tross for at det var mange av dem overalt hvor vi var.
Og Elefantene var en stor opplevelse. At disse enorme skapningen finner seg i å la menneskene styre dem, er for oss ufattelig.
Mor og barn koser seg i elva.
Det var omtrent 70 elefanter her og ca 20 av dem var født på stedet. De virket rolige og godt vant til mennesker.
Elefantene ble fulgt gjennom gaten ned til elva en gang om dagen for å bade. Vi møtte dem midt i gata på vei hjem igjen. Det var spennende, de var veldig store og så nærme at vi kunne tatt på dem. Alle som arbeidet i denne gate gløttet knapt på øynene så de var nok veldig trygge på at alt gikk bra. Her en stor flokk med gutte elefanter på vei hjem fra dagens badetur i elven.
Fisk i alle størrelser, blekksprut og fiskegarn så langt øyet kan se. Vi var her på en søndag, da er det relativt stille her, men fiskemarkedet strekker seg mange kilometer nedover langs kysten. Fisk er noe alle kan skaffe seg og er nok levebrød for mange her. I Colombo har nå cineserene kjøpt seg inn og bygger ut havna der, og det ligge kjempe store trålere og venter på å komme igang med storfiske. Hvordan vil det da gå med alle disse menneskene som i dag overlever takket være fiske?
Vi møtte mennesker som til tross for sin meget enkle livsførsel så veldig glade og harmoniske ut. Menneskene virker tillitsfulle og ser ut til å ha respekt for hverandre og forskjellene som tydelig er der. Både når det gjelder religion og andre kulturelle forskjeller og sosiale forskjeller, ser det ut til at de behandler hverandre med respekt.
Vi kunne i det ene øyeblikket passere det mest falleferdige skuret for så å se at naboen bor i en flott bolig med gjerder rundt, med helt tak, dører og vinduer som kan lukkes og låses, hus med gardiner i vinduene og en ny flott bil i hagen. Mens skurene vi passerer ofte ikke har et helt tak engang.Vi kunne sa at de prøvde å tette dårlige tak med plast, papp og gamle filler. Da det mange steder ofte kommer en skikkelig regnskur i løpet av dagen, så vi at for mange var dette et problem.
Det kryr av tukk tukk, motorsykler, mopeder og sykler overalt. De lkale bussene er en kapittel for seg, folk kaster seg på i fart og de er så full at noen ofte henger utenpå for å få plass. Det er ikk uvanlig å se en familie på 4 på en skuter. Far kjører med en liten 2 åring på styret, mor sitter bak med en liten baby hengende over armen. Det er få som har hjelmer slik vi er vant til. Tukk tukk brukes som taxi, som familebil og til å frakt ting i. Det finnes også en godel nye biler og mange lastebiler i herlige fargekombinasjoner.
Naturen er storslått fra det høyeste fjellet på ca. 2500 moh. til lange vakre sandstrender der bølgene slår over varm lys sand og vannet knapt føles kaldt mot kroppen når du kaster deg ut i bølgene.
Te
Når du drar nordover og opp i fjellene er det te, te og atter te så langt du kan se. Fascinerende landskap, grønt, frodig og vakkert.
I ulendt og bratt terreng kan du se hundrevis av te plukkere klatre opp og ned skråninger mens de bærere store sekker på ryggen.
Det hvite du ser på bildet er de hvite sekkene arbeiderne har på ryggen, nesten større enn dem selv.
Tebusker vokser tett i tett over alt.
Vi fikk omvisning på en stor teplantasje. Der arbeidet de ansatte i 8 timer om dagen, de måtte plukke 16 kg te hver dag for å få lønnen som var på 650 rupi om dagen. Det tilsvarer ca. 35 kroner pr dag.
Damen som viste oss omkring fortalte at hun var heldig fordi hun kunne snakke bra engelsk og fikk arbeide som guide. Hun hadde samme lønn som de andre, men litt lettere arbeid. Moren hennes arbeidet fortsatt som teplukker til tross for alderen. Her var det ikke mange jobbene å velge bland, så de var glad for det arbeidet de fikk og fant seg dermed i den alt for lave lønnen. Her var det stor fattigdom.
Vi fikk omvisning rundt på fabrikken og så hvordan de sorterte, tørket og laget te. Dette var en forholdsvis stor fabrikk og det var mange store maskiner som ble drevet ved hjelp av manuell hjelp. Arbeiderne som jobbet her, hadde forferdelige arbeidsforhold. Det var mange farlige oppgaver med maskiner som lett kunne skade dem, mye bråk og støy av maskinene og forferdelig varmt. Vi synes nok også at noen av arbeiderne var vel unge til å arbeide på en slik fabrikk i 8 timer om dagen, Guiden fortalte at støvet som ble igjen etter at te'en var sortert kunne arbeiderne få. Den var ikke god, men det var den teen de hadde, de hadde ikke råd til å kjøpe ordentlig te.
Foruten te er det god grobunn for grønnsaker i fjellene, særlig gulrøtter, purre og salat som vokser villig i små parseller.
I fjellet er temperaturen som en god engelsk sommer året rundt, det er frodig og grønt overalt og tearbeiderne klarer kanskje og dyrke litt grønnsaker den ene dagen i uken de har fri fra jobb.
I både i byene og i fjellet går det kuer rundt omkring. I fjellet så vi også endel hester som så ut til å gå vilt omkring.
Løs hunder finnes over hele øya, men de virker fredelige og harmløse. Vi så ikke noen som virket sinte eller var i slagsmål til tross for at det var mange av dem overalt hvor vi var.
Elefantene
Mor og barn koser seg i elva.
Det var omtrent 70 elefanter her og ca 20 av dem var født på stedet. De virket rolige og godt vant til mennesker.
Elefantene ble fulgt gjennom gaten ned til elva en gang om dagen for å bade. Vi møtte dem midt i gata på vei hjem igjen. Det var spennende, de var veldig store og så nærme at vi kunne tatt på dem. Alle som arbeidet i denne gate gløttet knapt på øynene så de var nok veldig trygge på at alt gikk bra. Her en stor flokk med gutte elefanter på vei hjem fra dagens badetur i elven.
På fiskemarked i Negombo.
En helt spesiell opplevelse, det lukter fisk for å si det slik, men etter en stund har luktesansen mine sluttet å virke, så da virket det som om denne lukten av fisk som tørker i varmen var noe jeg var vant til. Ville ikke trodd det om noen hadde sagt det til meg på forhånd, men for å si det slik, jeg er glad jeg har en annen jobb enn å selge fisk på stranda i Negombo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar